Enda artigere er det å se at de teknikkene som før ble brukt, mønstrene og fellemetoder ikke har forandret seg særlig. Det som er nytt, er farger, stoffkvaliteter og ikke minst utvalget av materialer - både innen garn og stoff. Dengang strikket og sydde de av nødvendighet, idag gjør vi det som hobby og avslapping...
Etter oppryddingen kunne jeg konstatere at jeg var i besittelse av hele 4 gode gamle "verk" for å utøve håndarbeid på fremover:
Her lå det til og med et artig lite følgebrev i boken fra Dovre Mønster;
"Kjære Husmor... Det er som ordsproget sier: "Selvgjort er velgjort", og det er nødvendig i tider som vi nå lever i å gjøre tingene mere og mere selv." Og videre; "Se på mannen i huset. Går ikke tiden med til alt annet enn å sitte koselig sammen med dere (husmoren og barna). Slik som tidene er, er det nødvendig å passe på at han kan slappe litt av og delta i hva dere andre beskjeftiger dere med."
Phu! Det var ingen tvil om hvem som var dedikert til å ta vare på hjemmet, barna og mannen i huset...nemlig HUSMOREN!
Boken er egentlig utrolig bra, den inneholder alt du trenger for å holde "familien" i orden, hvordan du syr klær, strikker tøy og lager lampeskjermer. Og ikke minst hvordan du skal reparere og vedlikeholde tekstilene. 
Med en god presentasjon av de fleste håndarbeidsteknikker, samt innføring i både farging og materiallære. Og denne permserien var det jeg som samlet på i mine yngre dager. Jeg husker også at det fulgte med egne materialpakker og utstyr til noen av forsendelsene, som kom en gang pr måned.
Hjemmets sy- og håndarbeidsklubb er to permer etter mamma. Den ene med mønster og den andre med kort som forklarer teknikker og fremgangsmåter.
Gleder meg til å bla enda litt mer i disse skattene og kanskje jeg finner noe artig å lage her :-)
Åååå, nå fikk jeg skikkelig back-lash. "Håndarbeid for alle" florerte hjemme hos oss også. I tillegg, den "Store Håndarbeidsboken". Lurer på hvor Moder'n har gjemt alt dette? Husker også Den Store Hardangersømmen. Moder'n tok opp bestillinger på løpere og duker. Broderte i timevis. Satt ofte sammen med henne ved kjøkkenbordet da hun sirlig klippet ut "rutene" på herligheten. Tenk deg hvilken tålmodighet!
SvarSlettDette var moro å lese, Babben.
Kan vel bare konstatere at jeg er en smule arvelig belastet jeg også.
PS. Hold meg oppdatert på flere funn i skattekista.
Klem :- )