Jeg begynner jo å skjønne at jeg er litt arvelig belastet, for flere av funnene er gamle etterlatenskaper fra Mamma var ung husmor med ansvar for hjem og barn og mann, som til enhver tid skulle være godt kledd i hjemmestrikk eller hjemmesydde antrekk...
Enda artigere er det å se at de teknikkene som før ble brukt, mønstrene og fellemetoder ikke har forandret seg særlig. Det som er nytt, er farger, stoffkvaliteter og ikke minst utvalget av materialer - både innen garn og stoff. Dengang strikket og sydde de av nødvendighet, idag gjør vi det som hobby og avslapping...
Etter oppryddingen kunne jeg konstatere at jeg var i besittelse av hele 4 gode gamle "verk" for å utøve håndarbeid på fremover:
Her lå det til og med et artig lite følgebrev i boken fra Dovre Mønster;
"Kjære Husmor... Det er som ordsproget sier: "Selvgjort er velgjort", og det er nødvendig i tider som vi nå lever i å gjøre tingene mere og mere selv." Og videre; "Se på mannen i huset. Går ikke tiden med til alt annet enn å sitte koselig sammen med dere (husmoren og barna). Slik som tidene er, er det nødvendig å passe på at han kan slappe litt av og delta i hva dere andre beskjeftiger dere med."
Phu! Det var ingen tvil om hvem som var dedikert til å ta vare på hjemmet, barna og mannen i huset...nemlig HUSMOREN!
Boken er egentlig utrolig bra, den inneholder alt du trenger for å holde "familien" i orden, hvordan du syr klær, strikker tøy og lager lampeskjermer. Og ikke minst hvordan du skal reparere og vedlikeholde tekstilene.
Med en god presentasjon av de fleste håndarbeidsteknikker, samt innføring i både farging og materiallære. Og denne permserien var det jeg som samlet på i mine yngre dager. Jeg husker også at det fulgte med egne materialpakker og utstyr til noen av forsendelsene, som kom en gang pr måned.
I mine glade sy-dager var det permserien Søm, stoff og stil som var det store - med snittmønster for en hel garderobe og kurs i søm og måltaking. Men også egne kapiteler om farger, snitt, dekor og søm til hjemmet. Ryddig inndelt etter tema.
Hjemmets sy- og håndarbeidsklubb er to permer etter mamma. Den ene med mønster og den andre med kort som forklarer teknikker og fremgangsmåter.
Artig å se på mønsterbildene, hvor modellene har skikkelig retro-hårsveiser og brillestil med digre glass. Nesten som moten er idag. Fargevalgene er forøvrig ganske så knalle og oransje, brune og turkise... Men teknikkene er uendret, og grunnoppskriftene kan nok med hell brukes fremdeles.
Gleder meg til å bla enda litt mer i disse skattene og kanskje jeg finner noe artig å lage her :-)
Åååå, nå fikk jeg skikkelig back-lash. "Håndarbeid for alle" florerte hjemme hos oss også. I tillegg, den "Store Håndarbeidsboken". Lurer på hvor Moder'n har gjemt alt dette? Husker også Den Store Hardangersømmen. Moder'n tok opp bestillinger på løpere og duker. Broderte i timevis. Satt ofte sammen med henne ved kjøkkenbordet da hun sirlig klippet ut "rutene" på herligheten. Tenk deg hvilken tålmodighet!
SvarSlettDette var moro å lese, Babben.
Kan vel bare konstatere at jeg er en smule arvelig belastet jeg også.
PS. Hold meg oppdatert på flere funn i skattekista.
Klem :- )