Baggen med det rare i...

Det er flere måter å late som man ikke har så mange pågående prosjekter på - har jeg funnet ut... 

• Jeg kan gjemme halvferdige prosjekter på flere steder så jeg ikke finner alle/mange på et sted. 
• Jeg kan droppe ajoutføring på Ravelry til de er helt ferdige så de ikke lyser mot deg som WIP'ser. 
• Jeg kan gjemme strikkeposene i et skap langt vekk...
• Jeg kan droppe å vaske brillene, eller rydde bak sofaen.... 

Men hjelper det da? 

Jeg har en hemmelig "dropsone" bak sofaen hvor det er ideelt å samle både garn og strikketøy. Stua kan se ganske ryddig ut ved første blikk, men kikker du bak sofaen kan du fort få deg en ullete overraskelse :-)

Da jeg tro frem de dårlige samvittighetene fra bak sofaen, ble jeg jo litt forundret også...

Flere av prosjektene er nesten ferdig, men mangler en tommel (!) eller to, eller savner montering og trådfesting. En sokk søker makker, og grytekluter mangler den avsluttende kanten rundt. En mariusaktig genser mangler bare en kant rundt halsen og montering. 

Så egentlig er det ikke så mye som står igjen heller... (en del montering ja...)

Fikk samlet prosjektene som trenger en liten innsats i en diger strikkebagg - og planen nå er å få et og et prosjekt ferdig. Jeg har prøvd det før uten å lykkes, men må bare prøve igjen.

Jeg skal ikke nekte meg selv å starte på nye prosjekter mens denne strikke-saneringen pågår, men de skal iallefall ikke gjemmes bak sofaen. De skal få ligge fremme og friste til strikking, trådfesting og montering er ferdig og ikke blir gjemt glemt!

Fremdeles lurer jeg på hvorfor det er så mye morsommere å starte på nye prosjekter enn å fullføre noen gamle... og hvorfor blir noen prosjekter liggende halvferdig og andre ikke?

God start og læring med en ett-års ufo

Joda, det er tydligvis litt håp for UFO'prosjektene også, selv om det kan gå både vinter og vår før de blir ferdig.

For 1 år siden - faktisk på dagen - startet jeg på et par Baudelaire sokker, som skulle være juli-måneds sokker i alongen "Sokker 2010". Herlig Malabrigo sokkegarn i vakre fargenyanser og morsomt mønster fra Cookie - likevel ble det en ufo.. Hvorfor mon tro?

Idag er det regnvær, ferie og første sokken er ferdigstrikket - 1 år siden den ble påstartet. Så satser jeg på det skal bli en sokk til her - uten at det må gå enda et år... Men jeg har virkelig lært at det kan være håp selv for en år gammel ufo - heldigvis :-)

En ekstra opptur er det også at disse sokkene er strikket fra tåa og opp, og har forkortede rekker i hælfellingen. Selv om hælen er med forkortede rekker har den også en kilehæl og derfor litt bedre passform.
Sommerens læringsprosjekter er nemlig tå-opp sokker (nok en gang - må visst øve litt mer) og tvebandstrikk. Begge tekninkkene har jeg så lyst å lære meg og gjøre mer bruk av. Så en UFO hjalp meg jammen igang :-)