Det føles i allefall som langdistanse dette... månedens laaaange Achilles Socks uten en eneste stopp... Ikke en mønsterbord, ikke en eneste hællapp eller felling - knapt en tåfelling. Og alt sammen i en farge - metervis... Sukk!
Da mønsteret til månedens sokker for juni ble lagt ut, virket sokkene og mønsteret som en enkel og grei kjapp strikkesak. Men nå etter å ha fullført en langdistansesokk - uten stopp - føles det mer som nettopp en langdistanereise uten en eneste sving eller stopp. 
Sokkene er enkle å strikke og uten hælfelling, eller andre overraskelser så det er liksom bare en halvmeter rett frem... Sokken ble grei den, men den tar jommen meg litt knekken på strikkelysten... Kanskje det er nettopp disse stoppene og vendingene underveis som egentlig gjør hele sokkestrikkingen til en artig syssel? Litt variasjon over hælfellingene, eller en ny vri i mønsteret underveis? Det har jeg egentlig aldri tenkt på før nå....
Så nå må jeg få strikket en ordentlig sokk med hæl-felling og noen "stopp" underveis før jeg starter på den neste langdistansesokken i paret.
For en tålmodighetsprøve. Tror nok også at jeg hadde mistet motet av dette.
SvarSlettJa men det må jo være flott med sokk uten hælfelling! Lykke til med neste sokk så har du et flott par!
SvarSlettHeisann. Jeg har akkurat funnet frem pinner og garn for å starte på juni-sokken jeg og :) Kanskje bra jeg valgte flerfarget garn denne gangen da, så det skjer noe på veien, hehe. Lykke til med den berømte andresokken!
SvarSlett