Jeg skal være den første til å innrømme at åkerlandskaper trigger noe i meg - om det er den store roen eller gleden over natur, jeg vet ikke - men det gir meg en intens glede når jeg passerer bølgende åkrer på høsten, gylne av korn eller vårgrønne med saftig gress. Når de ligger der blåne bak blåne og bare venter på å gro litt til...
Som den andre innrømmelsen skal jeg også si at jeg er en slags "skapmaler" - storkoser meg med akvarellskrin og skissebok når jeg ute på tur eller kommer hjem til hytta med masse skisser i sekken - det er da jeg gjør det, bare sånn helt i hemmelighet for meg selv. Maler og blander farger, vasker ut og prøver på ny... det er noe med det å kunne sette sine farger på inntrykkene, eller fortserke en flott tur med en bitteliten akvarell. Denne helgen har jeg gjort hytta sommerklar, og vært høyt og lavt. Og så sannelig - der fant jeg jo "hytteutstyret" (les:malesaker light) i skuffen, klar til bruk :-)
Jeg bare måtte blande litt farger, og prøve penslene igjen. Så fikk jeg satt litt farge på de ellers nistriste stubbåkrene som lå igjen fra ifjor og bare ventet på en traktor for å bli nypløyd.... for når man maler kan man jo bare velge seg fargene selv og gjøre åkrene sommerlige og frodige :-)
TAKK! Nå fikk jeg lyst til å begynne og male igjen. Har ikke tatt i en pensel siden høsten 2006. Inspirasjonen har sviktet meg fullstendig.
SvarSlettSå fortsett med kunstnerisk utfoldelse med pensler, akvarell og akvarellpapir. Kanskje jeg får den lille stumpe-puffen jeg trenger til å starte opp igjen?
:-D